Kommunene er lokale, politiske enheter som har fått ansvar for forvaltning og tjenesteyting, og de må forholde seg til gjeldene lover og retningslinjer, både nasjonalt og internasjonalt. Nedenfor vil noe av det mest aktuelle for vårt arbeid med utsatte barn og unge bli presentert.
Barnekonvensjonen
Barnekonvensjonen er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. Den stadfester at barn har menneskerettigheter og krav på spesiell beskyttelse. Barnekonvensjonen ble en del av norsk lov i 2003, og regjeringen og Stortinget plikter å følge opp denne. Barnekonvensjonen er også kalt barnas egen grunnlov.
Lovverk
Det finnes flere lover som regulerer arbeidet med samhandling rundt utsatte barn og unge.
Forskrifter
En forskrift er en rettslig bindende regulering som må ha hjemmel i gyldig lov, og må ikke være motstridende andre lover.
Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator
Veiledere, stortingsmeldinger, reformer og retningslinjer
Nasjonal faglig retningslinje tidlig oppdagelse utsatte barn og unge
Nasjonal veileder samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier
Nasjonal veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Nasjonal pårørendeveileder – barn som pårørende
Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten
Veileder for samarbeid mellom skole og barnevern
Samarbeid mellom barnevernstjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste